NM 24 timers.

Normalt er ikke det å stille opp på ett 24-timersløp noe man tar på sparket. Uka før løpet følte jeg behov for en utblåsning av noe slag. Jeg kunne jo alltid ta ett dypdykk i en flaske med edle dråper, men følte ikke for det. Jeg begynte leke med tanken på å stille opp på Romerike Ultrafestival 24 timers. Mange ting talte i mot. Ett par prinsipp måtte brytes og det var en sjanse å ta siden det bare ville være to uker etter GAX 100 miles.

En time før påmeldingsfristen gikk ut meldte jeg meg på. Ikke skulle jeg løpe løp med lisens og ikke skulle jeg løpe 24-timersløp i kort rundløype. Ja, ja, sånn kan det gå.

Varmen som var meldt var faktisk ett argument for å løpe på bane med servering for hver 600 meter. Å stikke til skogs eller fjells med begrenset tilgang til drikke tiltalte meg ikke.

Alt jeg ønsket var å holde på så lenge som mulig og å komme over 150 km for å få ett løp godkjent for hytteplanken.

Så planen var klar, jeg skulle bare løpe og kose meg. Uten klokke og uten å følge med på hvor fort det gikk.

Fulgte med på andres løpsopplegg og kjemping. Utrolig inspirerende. De fleste overvant problemene de hadde underveis, og de som ikke gjorde det gikk ned med flagget til topps. For en gjeng med helter, alle sammen.

For min egen del gikk det veldig bra veldig lenge. Jeg var bevisst på å ikke presse i det hele tatt så etter litt over seks timer begynte jeg å legge inn noen gåpauser. Hadde det egentlig fint selv om jeg begynte å bli sliten. 112 km etter 12 timer var jeg veldig fornøyd med.

Den ensidige belastningen ble for uvant for en terrengløper og jeg fikk etterhvert vannblemmer på tåballen på begge føttene. Løping ble for vondt(pingle som jeg er) og de siste 18 km ruslet jeg på 4 timer. 150 km var oppnådd og det var ingen grunn til å fortsette.

Blid og fornøyd, her etter nesten 12 timers løping. Frants var innom og hilste på. Fotograf: Bjørn Hytjanstorp

Jeg fikk ut av helgen det jeg ville, så jeg er strålende fornøyd. Sår og vannblemmer leges raskt.

Eneste bekymring i etterkant er en betent akilles, nå er det om å gjøre å ha is i magen og vente til den blir bra igjen.

Ett topp arrangement med entusiastiske funksjonærer.

God trening.