Kristins Runde. Ultra nummer 40 i boks.

I år hadde jeg valgt å reise hjemmefra på løpsdagen. Det betydde opp kl. halv fire og i bilen senest fire. 2 timers kjøring og fremme en time før start. Her ble man tatt i mot av blant andre Marit, som i lyset fra 3 stearinlys registrerte deltakerne etterhvert som de ankom.

Vi løper igjennom mye flott natur. Bare se hvor idyllisk start/mål-området ligger til:

Tverrsjøstallen

Hyggelig som alltid å hilse på ultraløpere, både erfarne og ferske.
Her er Gunnar Bruun fra Harstad som jeg løp sammen med i 3 mil i fjor, og 5 mil i år.

Gunnar Bruun

Mange betenkte fjes før start:

Men jeg er ikke betenkt, klar som ett egg:

Jeg bestemte meg for å løpe med jakke frem til første dropbagstasjon etter 16 km, det regnet litt og var litt kjølig på morgenkvisten. Starten gikk jo kl. 7. Jakken gjerde det faktisk litt for varmt og jeg andret litt på at jeg hadde tatt den på. Løp også uten drikke den første biten og det fungerte forsåvidt greit, kjente meg ikke tørst før vi var nesten ved dropbagstasjonen.
Her er Gunnar og jeg ved Ringkollen etter ca. 13 km.

Gunnar Bruun

Byttet ut jakken med en tynn refleksvest og tok på drikkesekken min. Hadde faktisk ikke hatt på sekken siden Kristins Runde i fjor og merket at jeg nok har blitt litt tynnere siden da så jeg måtte stramme inn stroppene litt. Det gikk jevnt greit mot Oppkuven selv om det begynte å regne mer og ble stadig kjøligere.
Gunnar tok bilde av meg på toppen etter 31 km:

Jeg så mange fine motiver underveis men fingrene begynte å bli så kalde at jeg klarte ikke å behandle kameraet.

På turen ned fra Oppkuven hadde jeg første føling med kramper, men disse gikk foreløbig greit å kontrollere.

Nå følger en relativt lang men kupert transportstrekning som i all hovedsak er på grusvei frem til neste droppbagstasjon etter 60 km. Etter ca. 38 km ble vi ett følge på 4 personer som holdt følge i 12 km. Rundt passering maraton så sluttet det heldigvis og regne og vi fikk raskt varmen tilbake i kroppen. Maraton ble passert på 4:07. Etter 50 km måtte Gunnar ut i buskene en tur og rett etterpå slapp også de 2 andre meg og resten av løpet ble løpt i ensomhet. Etter 60 km byttet jeg ut drikkesekken med 2 drikkeflasker som jeg hadde klare. På dette tidspunktet kjente jeg meg sterk og fin, men visste godt at det var nå løpet for alvor begynner. Først noen bratte bakker opp til Mylla og deretter 3 topper i løpet av en mil.

Rett før oppstigningen til topp nr. 3 av 5, Helgehaugen, treffer man på Kristins Gubbe:

Så var det bare å bite tennene sammen. Først Helgehaugen:

Som man kan se begynte det nå å danne seg fukt på linsa og dette ble bare verre som man kan se på dette bildet fra Lamannshaugen:

Så da pakket jeg vekk kameraet for denne gangen.

På tur ned fra Helgehaugen begynte krampene å hugge i skikkelig, så jeg måtte løpe forsiktig. Det underlige er at det var vanlig løping på vei som var verst. Opp og ned fra toppene gikk rimelig greit. Det samme gjorde det på det "lange" stipartiet før siste toppen, Svarttjernshøgda. Til å begynne med var det bare leggene som hadde krampe, det spredde seg til tærne og lårene etterhvert. Jeg tror jeg skal være glad for at løpet ikke var lenger. Denne dagen var 81.5 km nok.

Målsettingen var å komme under 9 timer og det hadde jeg full kontroll på hele vegen. 8 timer og 35 minutter ble fasiten som jeg er meget fornøyd med. Jeg må bli tøffere til å håndtere bakker. Får jeg trent mer på dette burde jeg kunne komme under 8 timer neste år.

Mye tøffere og større startfelt i år. I fjor ble jeg nr. 9 på 9:33 og i år nr. 10 på 8:35.

Takk til Olav Engen med stab som lagde ett fantastisk flott arrangement. Tusen, tusen takk.

Loggen fra klokka mi:



God trening!!!