søndag 29. april 2012

72439 vidunderlige meter

Det tok ikke lang tid før jeg fikk revansjert det brutte løpet i Täby. I dag er jeg ekstra fornøyd med at jeg da nøyde meg med 50 miles. Kroppen rakk å bli nogenlunde restituert og overskuddet var tilbake på plass.

Det var heldigvis ikke snø jeg fikk se når jeg så i vinduet om morgenen, men en nydelig dag og skyfri himmel. Perfekt løpevær og temperatur. Det var bare å gafle i seg en god frokost og sette seg i bilen. Litt under 2 timers kjøring til Helgelandsmoen der Ringerike ultrafestival ble arrangert.

Var fremme kl. 10:30. Godt å ha god tid til å hilse på "familien". Artig at mange har vært innom bloggen og lest litt.

Jeg fortalte alle at målet for dagen var 70 km. Når sant skal sies var dette sekundærmålet. Mitt egentlige mål var over 72 km og dermed en snitthastighet under 5 min/km. Planen var å gå ut i 4:50-4:55 og se hvor lenge det holdt.

Med nydelig vær var bekledningen ett enkelt valg denne gangen, men i det jeg skulle ta på meg kompresjonsstrømpene klarte jeg å rive de nesten helt av. Rifta var helt nede ved hælen så de var uaktuell å bruke. Valgte å benytte meg av de sokkene vi fikk som deltakerpremie og det ble helt OK, men det hadde vært artig å visst om leggkrampene jeg fikk uti løpet hadde uteblitt om jeg hadde kunne bruke kompresjonsstrømper. Svaret på det får man vel aldri.

Kl. 12 gikk startskuddet, det var godt å komme i gang. Som vanlig er det vanskelig å holde igjen i starten men det gikk da forholdsvis greit. En kjapp titt på TV-skjermen ved passering viste at jeg fort stabiliserte meg på 4:49 i snitt. De tre første timene hadde jeg følge med Svend Otto som hadde 71 km og pers som mål, og gjerne gikk ned i forsøket enn å ikke ha prøvd. Etter 3 timer forsvant han plutselig og ble raskt langt bak. Etter 40 km kjente jeg at krampen kom snikende i begge leggene og valgt å umiddelbart slakke litt ned på farten og fikk første km over 5:00. Maraton ble passert på 3:24 som vel er 3. raskeste jeg har løpt maraton. Sørget hele tiden for å ligge på grensen til krampen. Det hugg til 3-4 ganger men ikke værre enn at jeg klarte å løpe de av meg med å senke tempet 2-300 meter.

Frem til 55 km gikk det nogenlunde greit, men deretter var det ett slit. På dette tidspunktet lå jeg greit foran skjema men jeg begynte å tvile. Begynte å helle vann over hodet ved hver passering og det hjalp godt. Synes det begynte å gå sakte, men klokka viste at kilometrene tikket jevnt inn på 5:10-5:15 som var innenfor det jeg måtte ha. Det som var tyngst underveis var ikke bakken, der gikk farta ned automatisk, men å øke farta igjen på toppen av bakken og etter drikkestasjonen. Fra 66 til 69 gikk det over 5:20 men nå hadde jeg rimelig kontroll og klarte å øke farten igjen de siste kilometrene. Det var en lykkelig Ragnar som stoppet på signal klokken 18. 72439 meter er en pers jeg er fonøyd med.

Fornøyd Ragnar. (Bildet er stjålet fra Kondis, Fotograf: Olav Engen)

Underveis visste jeg lite om hvordan jeg lå an. Ca. 10 løpere gikk ut raskere enn meg og jeg så jo at noen av disse ble borte underveis eller at jeg passerte dem igjen. Jeg visste at Didrik lå 5 runder foran meg og Dag 2 1/2 runde foran. Etter ca 5 timer hørte jeg av speaker at jeg lå på 3. plass. Hvor langt bak det var til 4. plassen ante jeg ikke men jeg kunne ikke se noen som løp raskere, og så lenge ingen passert meg var jo saken grei. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg, avstanden bakover ble jo på nesten 5 km.  Siste timen løp vi tre i teten like raskt/sakte. Den eneste som passerte meg var Jari som vant 12 timers på 144 km. Imponerende!

At jeg fikk min andre pengepremie på litt over 7 måneder er jo helt utrolig morsomt, jeg hadde for lenge siden akseptert at jeg var med i gamet for deltakerpremiens skyld. Det viktigste er uansett at jeg har det gøy med det jeg driver med og at jeg nå har en personlig rekord på 6 timers som jeg er stolt av.

Takk til arrangøren for ett som vanlig topp arrangement, synd at det var siste gangen.

Her følger Garmin loggen min fra løpet:

Til vi sees igjen, god trening.

Ragnar

onsdag 25. april 2012

Etter TEC

Jeg angrer fremdeles ikke på at jeg sto av etter bare 50 miles i Täby. Fortsatt overbevist om at avgjørelsen var riktig.

I dagene etterpå var beina veldig fine og jeg vurderte faktisk en løpetur mandagskveld etter at jeg kom hjem fra Sverige, men tok til fornuft. Der sluttet også fornuften. De neste 5 dagene klarte jeg å legge inn blant annet 3 kvalitetsøkter. Dette tror jeg ikke var veldig lurt, jeg har nok sluppet skade, men effekten er heller tvilsom.
Jeg skylder i hovedsak på to ting. Selv om beina har vært fine så har jeg glemt at jeg tross alt løp 8 mil og at det er en ganske stor belastning også på resten av kroppen. Grunn nummer to er denne:
Garmin forerunner 910XT
Den lå å venta på meg når jeg kom hjem fra Sverige. Alltid gøy med nytt leketøy og den inspirerte nok litt i overkant. Min gamle garmin 305 begynte å få vel dårlig batteri og holdt såvidt en maraton. Jeg kunne nok klart meg med en 310, men det er rart med det. Siste modell er nå engang siste modell. Så langt er jeg veldig godt fornøyd.

Selv om det ble endel hardtrening så endte uka med årsverste i antall km. Kun 73 av dem.

Nå roer jeg helt ned og samler overskudd til Ringerike Ultra Festival på lørdag, der jeg er påmeldt til 6 timers. Dersom kroppen er fin så gir jeg gass og satser på å komme over 70km.


tirsdag 17. april 2012

TEC, historien om ett brutt løp.

Så var TEC over for i år. Året da E'en i TEC virkelig ga mening. Året jeg brøt mens jeg var med i tetkampen, frisk, opplagt og uskadet. Hva skjedde? Vi får komme tilbake til det, la oss gå tilbake til start.

Fredag morgen tok jeg toget til Lillestrøm for å bli plukket opp av Marit. Hun hadde lastet bilen så full av utstyr, telt og stoler/bord at det nesten ikke var plass til det viktigste: oss løpere. Vi plukket opp Knut og satte kursen mot Stockholm. Lunsj ble inntatt på McDonalds rett over grensa. Resten av turen bortover var ganske hendelsesløs.

Vi traff på Anders som akkurat hadde vært å sjekket løypa som han mente var i veldig bra stand, HA, det var da det. Vi sjekket inn på hotellet og bestemte oss for å sette opp teltet med en gang. Good choice. Vi fant en god plass og fikk opp teltet ganske fort og greit. En times avslapping før felles middag var OK. Middagen var god og det er alltid hyggelig å hilse på gamle bekjente. Maten gjorde meg trøtt og litt over 8 tuslet jeg opp på rommet for å pakke ut og legge klart det jeg regnet med å ha på meg under løpet og plassere resten i prioritert rekkefølge i bagen. At det går an å ta så feil.

Jeg var tidlig i seng og sov godt hele natta. Våknet uthvilt i god tid før vekkerklokka, stod opp og trakk fra gardinene. For å spare eventuelle lesere for mulige traumer skal jeg ikke skrive hva jeg tenkte da, men heller beskrive det jeg så for det er ganske enkelt. Alt var hvitt. Det hjalp ikke å se godt etter for da ble det bare hvitere, snøen lavet fremdeles ned. Dette var jeg ikke mentalt forberedt på i det hele tatt. Etter værmeldinga skulle det komme litt regn om natta og muligens i morgentimene så jeg var forberedt på at det kunne være litt bløtt i skogen, men dette...

Kledde på meg og gikk for å spise frokost med de andre, mens jeg prøvde å la realitetene sykne inn. Matsalen var allerede halvfull av ferdig påkledde løpere. Vi norske fant hverandre og bestemte oss for å  hente startnummeret og gå tilbake til hotellet og vente så lenge som muligfør vi gikk til start. Vi fikk nummer og chip utlevert med beskjed om at starten var utsatt til kl. 12 da de måtte rydde løypa for trær som hadde falt i løpet av natten. Ikke annet å gjøre enn å tusle ned på hotellet å slappe av.

Ny gameplan måtte lages. Langt fra alle hadde med seg klær for disse forholdene. Jeg håpet jeg hadde det.
I og for seg hadde jeg det, men hadde jeg nok? Siden det fremdeles var sludd ved start måtte jeg starte med regnjakken, som også er den varmeste og var beregnet på natten. En langermet og en kortermet teknisk skjorte under den fikk duge. Valgte også lange tights og tok overtrekksbukse over for å ikke bli for våt, den var også beregnet på natten. Heldigvis hadde jeg med meg terrengskoene og neoprensokkene så der var valget enkelt. Så for meg litt improvisasjon etter hvert.

Løypa var lagt om til den opprinnelige og ikke helt lik den jeg løpte i fjor. Det betød mere skogsstier istedenfor vei. Ikke helt heldig etter forholdene.

Starten gikk og vi subbet av gårde i 10-15 cm sørpe. Ca. 10 løpere forsvant av gårde foran meg og i løpet av de første rundene ble jeg passert av noen få til. Skjønte jo ganske fort at det kom til å bli en strabasiøs ferd men prøvde å skyve de tankene unna. Sprang uten pulsbelte og uten å se på klokka annet enn ved runding, fokuserte på å få en billig reise. Gikk de bratteste bakkene. Etter 2-3 timer begynte veiene å bli brøytet og det lettet en del. Etter ca. 5 timer fikk jeg en liten downperiode hvor jeg følte meg søvnig, har ikke opplevd noe slikt før, ikke sliten men søvnig. Rart, men det gikk over etter en liten runde. Etter 34 km tok jeg igjen de første med en runde og etter det passerte jeg stadig løpere noe som var ganske motiverende. Jeg hadde ingen anelse om hvordan jeg lå an og på dette tidspunktet brydde jeg meg ikke så mye om det.

Ut på 7. runden begynte jeg å skjønne at jeg måtte bryte, knærne begynte å murre. Terrengløping trenger man vanligvis litt tilvenning til, og dette er ganske snilt terreng normalt, men dette var f*** ikke normalt. Nå gled man litt i frasparket overalt og mye i skogen. Jeg begynte å bli seriøst redd for leddene og leddbåndene mine, i tillegg begynte det å bli kaldere og dermed også is på veiene på natta. I tillegg blir røttene vanskeligere å se i lyset fra hodelykta. Jeg vurderte det for for farlig å fortsette, en skade kunne fort ødelegge hele sesongen og dette løpet var ikke ett løp jeg satset mye på. Jeg kunne selvfølgelig roet helt ned og safet inn men det så jeg ikke noe poeng med. 100 miles har jeg løpt før og jeg var der for å få en bra tid og brukbar plassering. I tillegg ville restitusjonen bli vesentlig kortere med å stoppe. Avgjørelsen tok jeg helt uten glede, og bestemte meg samtidig for å fullføre 50 miles.

Vel inne på hotellrommet fikk jeg gitt beskjed til de som fulgte meg live hva som hadde skjedd slik at de slapp å lure, samtidig sjekket jeg resultatene og så at jeg lå på 3. plass når jeg brøt. Akkurat det føltes litt ekkelt, men jeg var da, og er fremdeles sikker på at jeg gjorde det riktige. No regrets. Dusjet og skiftet og gikk for å hjelpe Marit og Knut. Fikk meg noen timers urolig søvn på natta før jeg var klar til å hjelpe dem igjennom de siste timene. Sola kom frem og det ble varmt og godt, Anders og jeg fikk pakket teltet og ordnet det meste slik at det var minst mulig slikt å tenke på for de tøffeste av oss. Vi fikk Marit og Knut trygt i mål over en halv time før tidsfristen i dette knallharde løpet.

Hjemturen gikk greit dersom vi ser bort fra en liten punktering.

Arrangøren lagde ett kjempeflott arrangement og fortjener all mulig skryt, men dersom løpet ikke flyttes til ett gunstigere tidspunkt så blir det siste gangen der for meg.

Nå skal jeg ut å teste hodelykta jeg kjøpte og ikke fikk prøvd og samtidig få inn litt terrengtrening så jeg er bedre forberedt neste gang.

torsdag 12. april 2012

Klar for TEC 100 miles

Da begynner det å dra seg til mot TEC 100 miles igjen.

TEC står for Täby Extreme Challenge og 100 miles er 161 km som blir fordelt på 16 runder på litt over 10 km.

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg meldte meg på. Det er begrenset hvor mange så lange løp man kan løpe og jeg har lyst til å prøve så mange forskjellige som mulig. Jeg meldte meg på uten å tenke, det var en slik oi, det er snart fulltegnet må skynde meg følelse som gjorde at jeg handlet første og tenkte etterpå. Jeg hadde jo egentlig god tid til å revurdere også for betalingsinformasjonen kom ganske lenge etterpå, men jeg handlet på autopilot. Regninger skal jo betales, eller?

Etterpå dukket det opp ett annet løp jeg godt kunne tenkt meg å løpe som går samme helgen, nemlig Holmestrand maraton. Får håpe de har kommet for å bli så jeg kan løpe der neste år.

Jeg har på mange måter gruet meg til løpet. Dette har blant annet gitt seg utslag i at jeg har ventet i det lengste med å ordne reise og hotellopphold. Vet ikke hvorfor jeg har gruet meg slik, kanskje fordi at jeg vet hva jeg går til? Uansett så begynner det meste å falle på plass nå, sitter på med Marit frem og tilbake. Vi blir fra fredag til mandag noe jeg tror er lurt for restitusjonen. Skal ligge flat ut i ett døgn etter løpet, det kommer til å gjøre vondt nok uansett.

Den mentale prosessen før ett slikt løp er viktig. Det å ha tenkt igjennom løpet, ha en plan for ting som kan oppstå og være mentalt forberedt på å jobbe seg gjennom de nedturene som eventuelt måtte komme. Ha en målsetting og sette opp ett skjema til denne. Det kan også være lurt å ha en plan B og C i tilfelle ting ikke går så bra som man ønsker/har tenkt.

Både mentalt og fysisk tror jeg at jeg er bedre forberedt enn noen gang tidligere. Jeg har trent bedre og vet hva jeg går til. I utgangspunktet er målet mitt å sette personlig rekord. Dersom det er bløtt i skogen må dette antakelig revurderes. Ett annet mål er å tørre å ha større utgangshastighet med fare for å sprekke. Jeg tror uansett jeg skal komme meg til mål så hvorfor ikke prøve. Plan B er 20 timer og plan C er 24 timer. Skulle til og med plan C ryke så håper jeg å kunne fullføre på de 30 timene arrangøren har satt som grense, men da skal mye ha gått galt.

Jeg begynte å finne frem utstyret som jeg trenger for en uke siden, deriblant en hodelykt som trengs etter mørkets frembrudd. Den var sporløst forsvunnet. Selv etter flere timers leting var og ble den borte. Jeg bestilte meg ny lykt og 5 minutter etter at den var i hus og testet så fant jeg den gamle. Greit nok, da har jeg 3. Har alltid en i reserve, nå kan jeg bare bytte lykt og ikke batterier. Det nye kan også brukes som sykkellykt så helt bortkastet var det ikke.

For øyeblikket ser ikke værmeldinga så verst ut. Fra -2 til 7 grader og litt vind, men heldigvis ikke nedbør. Regn er meldt dagen før og det kan nok medføre bløte skogspartier.

Dersom noen skulle være interessert, så vil det ligge liveoppdatering på http://jogg.se/ . Løpet starter lørdag 14. april kl. 10. Hjemmesiden til løpet er: http://new.tec100.se/

Sett slikt, nå begynner jeg å glede meg. Bring it on!!

torsdag 5. april 2012

Pallesbjerg trippel maraton

Planleggingen av denne helgen begynte da min kone nevnte at hun skulle ha noen bridgespillere på besøk første helgen i april. Det bar rett på nett for å lete etter passende løp, kanskje en ultra eller muligens ett par maraton kunne la seg ordne. Etter en tids leting kom jeg over dette suspekte arrangementet på motionslob.dk. Trippel maraton i Sverige med bare dansker påmeldt, midt i blinken for meg. 3 maraton og masse sosialt samvær med forhåpentligvis hyggelige danske løpere(stort sett alle løpere er jo hyggelige så det regnet jeg med skulle gå greit). Sendte avgårde en forespørsel og fikk straks positivt svar. Under Bislett 50K nevnte jeg dette for Tom-Rune som selvfølgelig ville slå følge, og heldigvis var det plass til han også.

Endelig var helgen kommet og vi stakk avgårde med ferga til Strömstad. Fikk shoppet litt på turen sørover, kjøpte bl.a. ett sett med vindjakke og lange løpetights for tilsammen 299 SEK, ganske billig spør du meg. Vi lot GPS'en geleide oss mot Hallandsåsen i nordre del av Skåne. Min gamle Tomtom hadde ikke de riktige veiene på kartet så den var satt opp til å ta oss til en vei i nærheten så hadde jeg skrevet ut ett kart over nærområdet. Vi kjørte rett på dette stedet midt i ødemarken men jeg må innrømme at vi ble skeptisk etterhvert som veien ble smalere og gikk fra asfalt til grus. Vi fikk innlosjert oss og stilte inn hjernen til å forstå dansk. Det går greit så lenge de prater en og en men straks samtalene flyter rundt bordet blir det verre å følge med. Dette går selvsagt bedre etterhvert. Vi spiser kvelds og tar tidlig kveld for å være klar til første maraton morgenen etter.

Jeg synes det er godt å ha tid til å spise en skikkelig frokost(morgenmad) i god tid før løpet for så å hvile en stund før start. Løypa var ca. 8.5 km som skulle løpes 5 ganger pr. maraton. Første runde ble rolig og vi som sprang fremst måtte vente litt ett par ganger for å få vite hvor løypa gikk da noen hadde fjernet skiltingen, litt kjedelig men løpet er ikke så seriøst at dette gjorde noe.

Det er uten tvil den tyngste maratontraseen jeg noen gang har løpt. Det gikk på nyhøvlede grusveier, skogsveier med store skarpe steiner i enkelte partier og litt teknisk sti. Dette var for så vidt greit hadde det ikke vært for bakkene, tidevis så bratt oppover at det såvidt gikk å løpe(jeg gikk disse siste dagen) og så bratt nedover at jeg ikke klarte å slippe ordentlig løs. Stort sett gikk det opp eller ned med lite hvile.

Skjønte raskt at skulle jeg greie maraton tre dager på rad i denne løypa så var en tid under 4 timer noe jeg kunne være godt fornøyd med. Jeg vet fra før at kroppen henter seg fort inn igjen så jeg skrubbet ikke så mye. Antar at jeg ville løpt 1/2 time raskere i en flat løype. Premien for å være blant de første i mål var at man var sikret varmtvann i dusjen, sog å kaldt og surt som det var så var det ingen dårlig premie.

Jeg løpte alle løpene i nye sko. Alle skoene var gode å løpe i men Karhu skoene ble litt for store, særlig med tanke på de bratte nedoverbakkene. Tærne fikk mye juling her. Best passet mine Gel Nimbus som ble kjøpt i str. 44.5 mens de andre ble kjøpt i str. 44. Mizunoene var også bittelitt for store, men mye mindre plagsomt enn Karhuene. God erfaring å ta med seg til videre bruk.

Det er fasinerende hvor fort kroppen restituerer(eller så gammel som jeg har blitt så heter det vel restaurerer?) Ved start andre og tredje dagen kjente jeg ingenting til løpene forut. Andre dagen fikk jeg litt kramper og valgte da å gå den bratteste bakken de to siste rundene. Tidene varierte med under 2 minutter på de tre løpene noe jeg er veldig fornøyd med(3.55,3.57,3.56). Det er artig å merke seg at med samme innsats så gikk gjennomsnittspulsen fra 159 via 156 til 150. Samme tendensen hadde jeg i fjor på min trippel da. Makspulsen underveis gikk på samme måte fra 177 via 174 til 165. Kanskje jeg burde prøve å løpe flere på rad for å se om utviklingen fortsetter? Beina var fine under hele tredje løpet men dagen derpå var jeg ganske stiv og støl, men jeg tror noe av skylda har 8-9 timers reising rett etterpå.

Sosialt hadde vi det utrolig hyggelig. Hele helgen gikk med til spising, løping, prating og soving. Jeg har fått forståelse av hvorfor så mange dansker løper så mange løp, det er fordi de må ellers hadde de vært trill runde. Det var kake og kaffe etter alle måltider, muligens med unntak for frokosten(morgenmad).
Turen hjem gikk greit og vi kom oss med en tidligere ferge enn vi hadde billett til, riktig nok via venteplass da båten egentlig var full. Godt å komme hjem kl 21 i stedenfor kl. 24, særlig siden jeg skulle på jobb dagen etterpå.

Vi fikk mange nye venner som vi helt sikkert kommer til å treffe på løp i tiden som kommer :)

Jeg er meget takknemlig for at noen orker å ta på seg å arrangere noe slikt. Tusen takk, Rikke!!

Under følger løpene mine på garmin connect.